Bokmålsordboka
avvirke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avvirke | avvirker | avvirka | har avvirka | avvirk! |
| avvirket | har avvirket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avvirka + substantiv | avvirka + substantiv | den/det avvirka + substantiv | avvirka + substantiv | avvirkende |
| avvirket + substantiv | avvirket + substantiv | den/det avvirkede + substantiv | avvirkede + substantiv | |
| den/det avvirkete + substantiv | avvirkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
utnytte skog til tømmer;
hogge og drive fram tømmer
Eksempel
- avvirke tømmer og skog